Får de sykeste barna et forsvarlig tilbud i barnevernet? Nei, mener Helsetilsynet.


Er tilbudet til de sykeste og farligste barna i barnevernet godt nok? Nå har to direktorater svart Helsetilsynet.

Aftenposten har de siste ukene avdekket at noen av de sykeste barna i barnevernet havner mellom alle stoler og flyttes rundt mellom ulike barnevernsinstitusjoner.

Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Helsetilsynets rapport «Omsorg og rammer – når barn trenger mer» kom i 2019. Nå, snart tre år senere, har Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet (Bufdir) kommet med sin oppfølging.

I rapporten pekte Helsetilsynet på en gruppe barn som har alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer. De har gjort alvorlige ting, skadet seg selv eller andre, eller står i fare for å begå slike handlinger.

Dette er barn som trenger døgnkontinuerlig overvåking og tett oppfølging over lang tid fra barnevern og psykisk helsetjeneste, skriver Helsetilsynet. I dag har de ikke et tilbud som kan sikre dem forsvarlig omsorg og behandling fra begge disse tjenestene og over tilstrekkelig tid.

Rapporten gjennomgår tilsynssaker for fire barn. Alle bodde i såkalte enetiltak, institusjoner der barnet bodde alene med personalet. Alle fire endte i fengsel. Det er ikke så mange av dem, men ifølge statsforvalterne finnes det til enhver tid barn i barnevernet som har lignende utfordringer.

Noen av dem har Aftenposten har omtalt i et graveprosjektet Barna Norge svikter (se fakta).

Flere av barna flyttet mange ganger mellom fosterhjem og ulike institusjoner. Flere takket nei til tilbud fra psykisk helsevern.

Anbefaler ny type tiltak for de mest utsatte

I rapporten anbefaler Helsetilsynet å etablere et eget tiltak for denne utsatte gruppen. Slike tiltak må være forankret i en egen lov og ha tydelig regelverk og rammer. Kompetansen hos personalet må være riktig og tilstrekkelig. Og institusjonsplassene må være stabile, slik at barna kan bo der så lenge de har behov for det.

Avdelingsdirektør Børge Tomter, Avdeling for tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene i Statens helsetilsyn.

Avdelingsdirektør Børge Tomter i Helsetilsynet mener det bør være mulig å bygge opp egne tiltak rundt barnet i nærområdet, med nødvendig fagpersonell fra både barnevern og helse.

– Vi sitter ikke på løsningene, men antyder at dette er en mulighet, sier han.

Tomter savner at Helsedirektoratet og Bufdir svarer direkte på forslaget i sine oppfølginger.

Den første, fra Bufdir, kom i februar. Nå i juni kom en felles oppfølger fra begge direktoratene.

Bufdir er ikke enig med Helsetilsynet.

Etter deres vurdering utgjør ikke barna som Helsetilsynet beskriver, en ensartet gruppe som nødvendigvis har behov for samme type tiltak. De mener at noen av barna i målgruppen kunne ha nytte av tilbudet de får i barnevernsinstitusjon.

Les også

Hun ble flyttet mellom 15 institusjoner: «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg»

Men da må de sikres helsehjelp mens de bor der, understreker Bufdir. Og for noen av barna er det ikke riktig å bo i en barnevernsinstitusjon. På grunn av psykiske lidelser kan de være farlige for andre.

«Barnevernsinstitusjoner er ikke sikkerhetsinstitusjoner som skal ivareta beskyttelse av allmennheten», skriver direktoratet.

– Et ubesvart spørsmål

– Det er et ubesvart spørsmål hva Bufdir og barnevernet tenker om institusjonstilbudet for denne gruppen, sier Børge Tomter.

– Barna vi skriver om, utgjør en betydelig risiko for seg selv og andre. Det vanlige institusjonsforløpet i barnevernet er kortvarig, 9–12 måneder. Etter det skal ungdommen tilbake til fosterhjem eller foreldrehjem. Når vi ser på forløpet til disse barna, som også Aftenposten har beskrevet, er dette altfor kort tid. Det betyr ustabilitet og stress. Og det gjør at de heller ikke får noe ut av behandlingen i psykisk helsevern.

Tomter trekker også frem at mange av disse barna flyttes mellom institusjoner i barnevernet, noe Aftenposten har dokumentert.

– Når barn flyttes mellom helseregioner og over kommunegrenser, brytes stadig barnets relasjoner til behandlere i Bup. Og samarbeidet mellom psykiatri og barnevern settes på strekk, sier han.

Tomter synes det er positivt at de to direktoratene har gått sammen om å skrive en oppfølging.

– Etter Aftenpostens artikler har vi sett en debatt der fagpersoner innen barnevern og helse har pekt på hva som er deres ansvarsområder, og hva som ikke er det. De har vært opptatt av hva «de andre» må løse. Hvis ingen går inn i de vanskelige grenseområdene i samhandlingen mellom psykiatri og barnevern og tar et felles ansvar, vil vi stå i de samme problemstillingene i mange år fremover, advarer han.

Les alle artiklene i serien her.



Source link

Leave a Comment

x