Debatt: – Derfor passer ikke åpne landskap for alle


En god løsning for interiørarkitekter er ikke en god løsning for alle andre.

Norske ansatte i åpne kontorløsninger har høyere sykefravær, samt økt risiko for uføretrygd, skriver forsker Morten Birkeland Nielsen.
  • Morten Birkeland Nielsen

    Seniorforsker Statens arbeidsmiljøinstitutt og Professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen

Publisert Publisert

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I et innlegg om åpne kontorlandskap argumenterer interiørarkitektene Lene Utbjoe og Caroline Langfeldt Carlsen for at fleksible og aktivitetsbaserte (åpne) kontorløsninger er fordelaktig for både arbeidstakere og skoleelever.

Det hevdes at åpne løsninger er arealeffektivt, ressursbesparende og dermed positivt for klima, samt at åpne løsninger øker autonomi og samhandling.

Argumentasjonen synes imidlertid å være basert på synsing («Som interiørarkitekter mener vi at det ligger en åpenbar verdi i fleksible løsninger …») og anekdotiske bevis («… møter vi flere som er positive til denne type løsninger»), heller enn i forskning på kontorløsninger.

I utgangspunktet bør alle større organisasjonsendringer, inkludert endringer i fysiske utforming av arbeidsplassen, være kunnskapsbasert.

Les også

Her er innlegget Nielsen svarer på: Vi trenger faktisk fleksible landskap

Eksisterende forskning er ikke like positiv til fleksible løsninger som det Utbjoe og Langfeldt Carlsen er.

Systematiske litteraturgjennomganger viser at åpne kontorløsninger er forbundet med lavere produktivitet og trivsel, større konsentrasjonsvansker, dårligere sosiale relasjoner og mer helseplager og sykefravær.

To studier fra Statens arbeidsmiljøinstitutt med registerdata fra NAV har vist at norske ansatte i åpne kontorløsninger har betydelig høyere sykefravær, samt økt risiko for uføretrygd, sammenliknet med ansatte som jobber på cellekontor.

Studier som følger ansatte som flytter fra cellekontor til åpne løsninger, tegner et tilsvarende bilde. Ansatte opplever økte distraksjoner, mer konsentrasjonsproblemer, økt tretthet og redusert motivasjon etter flytting.

Seniorforsker Morten Birkeland Nielsen mener det er mye som tyder på at åpne kontorlandskap ikke er egnet for individuelt arbeid.

Arbeid i åpne kontorløsninger påvirker også samhandling mellom ansatte. I en studie med objektive kartlegginger av kommunikasjonsmønstre blant ansatte som flyttet fra cellekontorer til åpne kontorlandskaper, fant man at ansikt-til-ansikt samtaler falt med 70 prosent, mens elektronisk kommunikasjon økte tilsvarende.

Autonomi innebærer at ansatte får handlingsrom til å bruke sin kompetanse og gjøre egne vurderinger og valg. Ifølge Utbjoe og Langfeldt Carlsen vil fleksible kontorløsninger tilrettelegge for en autonom arbeidshverdag. Forskning tyder imidlertid på at autonomi svekkes i åpne kontorløsninger.

Les også

«Free seating» – en suksesshistorie

Å gi arbeidstakere flere valg er ikke nødvendigvis likestilt med autonomi. Det å måtte skifte mellom ulike arbeidsstasjoner kan også oppleves som en stressbelastning.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved om fleksible løsninger er noe ansatte ønsker, da mer enn 70 prosent av ansatte med «free seating» velger samme arbeidsstasjon hver dag, mens 68 prosent i fleksible løsninger ikke skifter arbeidsplass gjennom arbeidsdagen.

Hvorvidt fleksible kontor faktisk gir lavere miljøavtrykk krever mer forskning, men tidligere erfaringer viser at denne type løsning kan ha betydelige merkostnader som nuller ut en miljøgevinst.

I 2015 flyttet ansatte ved Malmö Högskola inn i et nytt bygg tilrettelagt for aktivitetsbasert arbeid. Etter to år var ansatte så misfornøyd med fasilitetene at høyskolen brukte 20 millioner kroner på å gjeninnføre cellekontor.

Basert på eksisterende forskning er det altså mye som tyder på at arbeid i åpne og fleksible kontorløsninger har negative effekter sammenliknet med cellekontor.

La det være klart, det finnes neppe en kontorløsning som passer for alle.

Åpne og fleksible løsninger fungerer nok bra for yrker med arbeidsoppgaver som krever felles diskusjoner og utstrakt idémyldring, som for eksempel interiørarkitekter.

For individuelt konsentrasjonskrevende arbeid er det imidlertid mye som tyder på at cellekontor er den beste løsningen.

Publisert



Source link

Leave a Comment

x
website average bounce rate